Vi elsker sau. Det finnes ingen bedre måte å si det. Sau er lidenskapen, gleden, og noen ganger også sorgen og slitet. Men for det meste går regnskapet ut i pluss, og vi kan med hånden på hjertet si at det å drive med disse flotte dyra, er en livsstil vi ikke ville byttet ut med noe.

På Lyngsmoen har vi en ganske liten besetning, på rundt 65 vinterfora dyr. Hovedsakelig er dette av rasen norsk kvit sau, men vi har også noen dyr av rasen blæset sau, samt i skrivende stund en liten frøken av rasen grå trøndersau.

Driveren med odel på bruket heter Anne-Gudrun, og er født og oppvokst på Lyngsmoen. Hun har tilbragt to år av livet sitt som «eksil-verdaling» på Ekne i Levanger, men var snar ved å vende heim til gard og grunn da anledningen bød seg. Noen tvil om hvorvidt hun skulle ta over småbruket har det aldri vært, og Anne-Gudrun tok tidlig valget om at det var her hun skulle bo og dette hun skulle gjøre.

Ved siden av å være sauebonde, jobber hun ved NAV Familie- og Pensjonsytelser på Steinkjer, i tillegg til at hun har noen verv. Anne-Gudrun har en mastergrad i helse-, organisasjons- og kommunikasjonspsykologi fra NTNU, og har tidligere jobbet som frilansjournalist for Trønder-Avisa, hatt studentjobb ved SINTEF og jobbet som organisasjonsutvikler i bedriftshelsetjenesten ANT.

Maurice kom til Norge i 2011, men er født og oppvokst i Nederland. Han var tøff nok til å flytte til Norge da han fikk valget mellom «jenta pluss gården» og «ingen av delene». Helt siden første gang han var i Norge på besøk, har han rullet ermene opp og våget å ta i et tak i fjøset og i fjellet, selv om han knapt nok hadde hilst på en sau før han kom hit. Nå er han sjef for alt av tekniske ting, smarte løsninger og gode ideer (vel, nesten alle gode ideer).

På dagtid er Maurice dataingeniør med doktorgrad i medisinsk teknologi fra Radboud Universiteit i Nijmegen, Nederland. Her jobbet han til han flyttet til Norge, og begynte i en utrolig koselig og sammensveiset bedrift som heter Datec Norge As. Her programmerer han for iPad.

Anne-Gudrun og Maurice tok over drifta av Lyngsmoen 1. januar 2014, men det er kårfolket som eier småbruket fremdeles.

Kårfolket på Lyngsmoen heter Kari og Håkon, og Håkon er selve «Kårkaillen» med stor K. Det er Håkons fortjeneste at Lyngsmoen er det den er i dag, etter en formidabel innsats med renovering av de gamle husa på bruket, samt utbygging av hus og fjøs. Stabbur fikk han også ordnet. Han har også bygd opp besetningen til det den var da A-G og Maurice tok over i 2014. Kårkaillen hjelper fortsatt til, og er uvurderlig under lamminga på våren, samt når fjellsauene finner det for godt å ta seg en tur ned mot bygda sommerstid (dette skal de jo da helst gjøre mellom 08.00 og 16.00 på ukedager).

Vi har omlag 65 vinterfora sau på Lyngsmoen, og de fleste av disse er av rasen norsk kvit sau. Samtidig har vi noen fine damer av rasen blæset sau, og en grå trøndersau. Vi tar sikte på omlag 50 lammende søyer hvert år – de øvrige dyra er påsettlam og værer.

Søyene – eller «damene» som de kalles i det daglige – brukes vanligvis i avl til de er rundt seks år. Hvor lenge de står i avl avhenger av hvor godt helsa holder, hvor gode morsegenskaper de har, og om de gir sunne, friske lam. Vi setter normalt ikke på saulam første høsten, men lar de få gå som «tom-sau» på fjellbeite sommeren etter at de har vært lam selv. Påsetta (de saulamma som er plukket ut til å skulle inn i avl, men som ikke har fått lam selv ennå), er en herlig gjeng, som i løpet av en vinter går fra å være skeptiske ungdommer til å bli flotte, modne, tillitsfulle damer.

Vi tror på å gi dyra våre mye menneskelig kontakt. Både for vår egen del, men også for dyra sin. Vi får rolige dyr som er enkle å arbeide med, samtidig som de blir tryggere og mer rolige nært folk. Vi tror også at det gjør «den siste turen» deres enklere, når de tross alt er vant til å bli håndtert av – og stole på – mennesker.